Mat.Jord.

9 mai

jordet er opptattDenne våren er det strid om jordvern både i Kristiansand og i Søgne. På Linnegrøvan i Søgne er det foreslått å bruke 80 mål god matjord til blant annet boliger, ny videregående skole og næringsarealer som butikk. Bøndene blåser i luren og sier jord skal brukes til å dyrke mat på.

«Egentlig er det litt rart at det er bønder som er mest engasjert i jordvern. Vi har jo jord. Det er alle dere andre som burde være bekymra», sa Finn Aasheim fra Agder Bondelag på Folkets Befaring på Eg i Kristiansand. Her foreslår kommunen å bygge ut sykehuset på prima matjord. I tillegg ønsker kommunen tomter til «kommunale eller private helsetjenester» midt på det beste jordet.

Tenk om det var funnet gull på Eg – i ei gullgruve hvor det vokset ut mer gull for hvert år som gikk. Det ville vært en sensasjon, og Kristiansand ville straks fått på plass turistinformasjon, forskningsområde og undervisningsopplegg om denne fantastiske ressursen. Alle ville prist seg lykkelige over å ha noe så utrolig i vår by.

Nå vokser det ikke gull på Eg. Det vokser noe mye mer verdifullt – nemlig mat. Grass ser kanskje ikke ut som noe du pleier å spise, men uten gras får vi ikke kortreist melk, ost og rømme. Grasset blir til grovfôr til Kristiansands siste melkekyr.

Det er ikke lov å bruke matjord til andre formål enn å dyrke mat. Det står i jordloven. Men det kan gjøres unntak… og det gjøres heile tida. Norge «omdisponerer» omtrent 5 000 mål matjord per år, og statistikken er omstridt, sannsynligvis er det mere.

Det er nok ikke lenge til selv store norske partier innser verdien av matjord. Stortinget har vedtatt å skjerpe inn kravene til jordvern, og redusere tapet av matjord til maksimalt 4.000 mål per år på landsbasis.

Stortingspolitikere fra alle partier, fra Sv til FrP, understreker at dyrka og dyrkbar jord er en viktig nasjonal ressurs. Prosessen for dannelse av god matjord tar lang tid, og nedbygging av matjord er i all hovedsak en irreversibel prosess. Derfor har jordvern stor betydning for Norge.

«Under 3 pst. av Norges totalareal er dyrka jord, og kun 1,3 pst. er egnet for dyrking av matkorn. På verdensbasis er 10,7 pst. av totalarealet dyrka jord. Norge har en vesentlig lavere andel dyrka jord enn sammenliknbare land, og er blant landene med lavest prosentandel dyrka jord i Europa», står det i innstillingen fra Næringskomiteen (les mer her).

Problemet er bare at det ikke er Stortinget som bestemmer over matjorda i Norge. Det er kommunene som bestemmer hva som skal bygges hvor – og mange kommunepolitikere ser ikke gullet rett foran nesa si, de ser bare fine og flate tomter som kan brukes til nye bygninger.

Bildet i starten av denne bloggposten er fra aksjonen på Eg 22. april 2016, hvor MDG, Senterpartiet, Bondelaget og Oikos Agder plantet 5 epletrær midt i det som administrasjonen i Kristiansand kommune kaller «Utbyggingsområde BOP5». Undertegnede med lilla skjerf, fylkesledern i Bondelaget Tor Erik Leland med hvit genser merket «Bonde». Vi plantet epletrærne i skråninga, der bonden som leier Egsjordene til fôrproduksjon ikke kan pløye. Hvis Kristiansand bystyre tar ut de to mindre utbyggingsområdene fra Områdeplanen for Eg, kan epletrærne gi oss mat i kanskje hundre år. I tillegg kommer mulighetene de flate jordene gir oss til dåryking av både mat og fôr. Se mulighetene på Eg – bevar Gryda og jordene rundt!

respekt for matjord

Fotograf (begge bildene): Jorann Abusland.

Flere inspirerende jordvern-bilder, fra Folkets Befaring på Eg 28.4.16, ligger her.

 

 

Reklamer
%d bloggere like this: