Arkiv | oktober, 2013

Blåblå landbrukspolitikk

16 Oct

Mat er politikk. Lokalmat handler mye om gode smaker, inspirasjon på kjøkkenet, og trivelige møter med dyktige småskalaprodusenter. Men matproduksjon er avhengig av de politiske rammebetingelsene – og i dag får Norge ny, blåblå regjering.

Norges Bondelag har siden stortingsvalget i september vunnet to strukturelle seire. Det er imponerende, tatt i betraktning at det borgerlige flertallet på stortinget er så lite opptatt av mat og landbruk. Den første seieren var at at ordningen med jordbruksavtalen skal opprettholdes. Dette ble slått fast i samarbeidsavtalen mellom Venstre, KrF, Høyre og Frp, punkt 4.

Jordbruksforhandlingene er på en måte tariff-forhandlingene til norske bønder. Jordbruksavtalen regulerer priser, støtteordninger og velferdstiltak. Avtaleinstituttet gir bøndenes organisasjoner, både Småbrukerlaget og Bondelaget, større innflytelse over landbrukspolitikken enn de ville hatt uten jordbruksavtale. Derfor har flere på høyresida argumentert for å legge ned hele ordninga, men det blir ikke noe av  i første omgang.

Den andre store seieren er at Landbruksdepartementet blir opprettholdt som eget departement med egen minister. Det ville ha vært et tungt symbolsk nederlag om de blåblå hadde fjernet hele landbruksministerposten, og det har de altså valgt å ikke gjøre. Men dette trenger ikke bety noen som helst satsning på norsk landbruk, det kan like gjerne være et uttrykk for hvor vanskelig det er å få kabalen med partier, distrikter, kjønn, alder og statskirkemedlemmer til å gå opp når det skal lages ny regjering.

Den nye norske landbruksministeren heter Sylvi Listhaug og kommer fra Framskrittspartiet. Hun har aldri jobbet med mat- og landbrukspolitikk. I følge Aftenposten blir Hanne Blåfjelldal statssekretær i landbruksdepartementet. Blåfjelldal er lærer i Valdres, tidligere FrP-politiker, og skriver en ganske sjarmerende blogg på nynorsk om sitt liv «som bygdetulling».

Siden verken Listhaug og Blåfjelldal kjenner norsk landbruksnæring, skal de begge igjennom en solid dose voksenopplæring. Både Bondelaget og Småbrukerlaget har sendt ut pressemeldinger som hinter ganske kraftig om dette. De nye kostene i landbruksdepartementet vil sikkert få sine 100 dagers fredningstid til å sette seg inn i næringa.

Men så? Blåfjelldal er i følge sin egen blogg lidenskapelig tilhenger av frihandel. Hun mener at frihandel er solidarisk, lønnsomt, og den beste formen for utviklingshjelp. Det blir spennende å se om FrP i Landbruksdepartementet vil legge til rette for mer import av varer fra de fattigste landene, eller om det blir en flom av dansk smør og bacon inn i norske butikker. Begge deler kan begrunnes ideologisk av FrP.

Norsk landbruk er sårbart. Det er kaldere og brattere i Norge enn på kontinentet, og derfor er det i utgangspunktet dyrere å produsere mat her enn i Danmark og Tyskland. Varer og tjenester er også dyrere her – derfor er det umulig for norsk landbruk å konkurrere uten tollvern.

All norsk matproduksjon er ikke miljøvennlig. Jeg kritiserer ofte norske bønder for å bruke for mye kunstgjødsel, sprøytemidler og diesel. Men det økologiske landbruket og de sjarmerende småskalaprodusentene deler skjebne med storskala-bøndene. Den vesle økobonden er avhengig av at det finnes et meieri, en melkebil, et slakteri og en veterinær. Hvis halvparten av norske bønder legger ned, da risikerer vi at heile næringa rakner.

Bondelagets to strukturelle seire, samt en formulering i samarbeidsavtalen om at det skal legges vekt på forutsigbarhet i landbrukspolitikken, er halmstråene som landbruksnæringa nå klynger seg til. Kjære leser: Jeg mener det nå er på tide å støtte opp om norsk landbruk. Ikke av hensyn til bøndene, men av hensyn til oss selv. Bøndene kan sikkert finne seg andre jobber – men et land uten egen matproduksjon gjør seg selv skrekkelig sårbart.

Jeg håper den nye landbruksministeren vil bruke kreftene sine på å fjerne tull og tøys – som for eksempel «tilskudd til skogsdrift i ulendt terreng» (som gjør det lønnsomt å hogge i eventyrskog som heller burde vert verna).  Det er mye rart i det norske landbrukssystemet som kan ryddes opp i. Men jeg er alvorlig bekymret for at frihandelsideologene nå vil benytte sjansen til å svekke hele den norske matproduksjonen.

Norsk landbruk har aldri før hatt større behov for allierte. De trenger kjærlig kritikk, men også støtte fra forbrukere som ønsker seg bedre og ikke mindre norsk mat. En god start kan være å stikke på Bondens Marked. Neste marked i Kristiansand er lørdag 26. oktober på Torvet i sentrum. Sees vi?