Arkiv | september, 2012

Inspirasjon fra Eple-Jennifer

8 Sep

Det var en gang en innflytter i en liten, norsk by. Hun hadde et barn på armen og et barn i magen, og prøvde å få tak i økologisk frukt og grønnsaker til familien sin. Men butikkene i den lille byen hadde ikke stort mer å by på enn sprøyta epler og langreiste bananer.

Så ble det høst i den lille byen, og hagene bugnet av epler. Innflytteren kikket misunnelig over hage-gjerdene, men hun turte ikke ringe på hos noen hun ikke kjente for å be om en smak. Og eplene rødmet, og eplene modnet, og til slutt så datt de bare ned, mens innflytteren lurte på hvorfor folkene bak de hvite stakittgjerdene ikke kunne dele ut frukten når de ikke ville spise den selv?

Plutselig en dag fikk innflytteren en ide. Hun inviterte til et møte om “folk og frukt», for å finne ut om det var flere som ville jobbe for å øke tilgangen på lokal frukt. Det kom bare fire stykker (tre utlendinger og en journalist), men noen få folk er bedre enn ingen folk. Og så ringte det en gammel dame.

Den gamle damen hadde en stor hage, og var trist fordi hun ikke lenger kunne plukke frukten sin selv. Hun hadde spurt mange om de ikke ville komme og plukke, men alle i familien hennes var for travle. De hadde ikke så mye tid til å besøke henne heller. Hun inviterte frukt-gjengen til å komme og høste, og dette ble starten på et fruktbart og hyggelig samarbeid.

Unge og gamle, utlendinger og innflyttere, alle kunne gjøre nytte for seg i fruktdugnaden. Første høsten plukket de frukt fra 10 forskjellige hager, og resultatet ble 435 kilo epler. Den fine frukten ble spist, og andresorteringa ble forvandlet til eplesaft.  Nye vennskap ble knyttet, og ungene lærte noe viktig om hvor maten kommer fra. Og da treåringen spurte «Mamma, hvor kommer pasta fra? Kommer den fra et tre?», skjønte Eple-Jennifer at hun hadde sådd noen viktige tankefrø.

Jennifer McConachie, som er Eple-Jennifers egentlige navn, er opprinnelig fra Skottland. Hun flyttet til den vesle byen Horten i Vestfold for tre år siden. Det var hun som ikke kjente noen og ikke fikk tak i usprøyta frukt. Og fortellingen om Horten Fruktdugnad som hun har satt i gang er noe av det mest inspirerende jeg har hørt på lenge.

Folkene i Horten reduserer ikke lokal mat til et spørsmål om klimaregnskap og transportkilometer. De utvider arbeidet med lokal mat til også å handle om integrering, sosiale nettverk, pedagogikk og stedsutvikling.

Foto: Trude Brænne Larssen/Gjengangeren

Og ikke nok med det: Forskning har vist at lykke-stoffet dopamin blir utløst i hjernen når vi høster grønnsaker eller plukker frukt og bær. Horten-folk (og alle andre folk) blir rett og slett gladere av å plukke litt av sin egen mat.

Denne sommeren startet Horten Fruktdugnad friskt med å høste rips og lage rips-saft. Da rips-saften entusiastisk ble brukt av Preus fotomuseum – Norges nasjonale fotomuseum som ligger i Horten – skjønte Eple-Jennifer at hun hadde satt i gang noe stort.

– Hortens frukt og bær er en verdifull ressurs, sier Eple-Jennifer. – Jeg kaller det Hortens landbruk. Og ansvaret for at frukt og bær fra byens matproduksjon ikke går til spille, må tas av flere enn bare den enkelte hageeier.

Hva nå, Kristiansand?

Eple-Jennifer holdt foredrag på Klimahuset i Kristiansand i forrige uke. Og av alle prosjekter jeg har igangsatt, tar dette kaka for dårlig timing. Der satt vi 19 engasjerte mennesker, som brant av lyst til å dra ut og høste epler og annen frukt. Men denne høsten er det nesten ikke lokal frukt å oppdrive i Kristiansand. De trærne som bugnet av epler i fjor, har kanskje bare en eller to frukter i år. Det skyldes varm, tidlig vår – og så ble det kaldt akkurat under fruktblomstringa, slik at insektene ikke kunne fly og gjøre pollineringsjobben.

Nuvel, vi kan sikkert jobbe for mer lokal frukt uansett, det vil bare ta litt lenger tid enn vi i Naturvernforbundet trodde da vi begynte å smi planer i vinter. Høsten er en fin tid å plante nye frukttrær, og noen skal ta et møte med Parkvesenet for å høre om de er interessert i et samarbeid. Tenk om «Blomsterbyen Kristiansand» også kunne bli kjent som «Fruktbyen Kristiansand»…

Plen på jobben?

En gartner som kom på møtet ville gjerne invitere til beskjæringskurs, så folk som har frukttrær i hagen kan stelle dem bedre. Men beskjæringa bør gjøres i februar-mars, så det må vi vente litt på. Jeg har en drøm om å finne fram til arbeidsplasser i byen hvor det jobber folk som er interessert i å stelle et frukttre eller fire og bruke frukten på jobben… Noen som har forslag til hvordan jeg skal finne fram til slike arbeidsplasser?

Les mer om Horten Fruktdugnad her: http://www.fruktdugnad.no

De planlegger en større eplefestival i Horten søndag 21. oktober – hvis noen skal dit, så fortell gjerne om det på bloggen eller på Facebook-siden til Spis Sørlandet.