Grønn skole

20 jun

Treplanting og alliansebygging i Søgne.

– Neste skoleår er temaet «kortreist». Hele skolen skal fokusere på kortreiste varer og tjenester i alt fra naturbruksfag til norsk, forteller påtroppende rektor på Søgne videregående skole, Kari Brunvatne Kleivset.

Søgne videregående er den tidligere landbruksskolen i Vest-Agder. Det er begrenset med interesse blant dagens 15-åringer for å gå på «kuskole», og skolen har derfor fornyet seg betydelig de senere årene. I dag tilbyr Søgne videregående fagene teknikk og industriell produksjon, design og håndverk (da kan man bli blomsterdekoratør), anleggsgartner og naturforvaltning. Elevene som går naturforvaltning kan velge mellom blant annet hestefag (veldig populært!), landbruksfag og hund/familiedyr.

Undertegnede har tatt turen til Søgne videregående sammen med Laila Haakonsen som er leder for Naturvernforbundet i Søgne. Vi er nysgjerrige på om den lokale grønne skolen har felles interesser med oss naturvernere. Vi blir tatt vel i mot av Tor Arne Eilertsen, Knut Sigurd Haugå og Kari Brunvatne Kleivset, som forteller om gårdsbruket, undervisninga og framtidsplanene.

– Vi jobber med å bli en grønn nisjeskole, forklarer Eilertsen. – Dette betyr at vi skal tydeliggjøre enda bedre at vår skole er den beste utdanningen for elever som ønsker kombinasjonen av realfag og naturbruk, det vil si de som har tenkt seg videre til veterinærutdanning eller universitetsutdannelse på Ås.

Skolen har også planer om å kutte ut oljefyren. – Vi jobber med å få til et flisfyringsanlegg med flis fra bygda, som skal varme opp både skolen, gartneriet og Søgne Gamle Prestegård, forklarer Haugå. Dette er jo musikk i en naturverners ører.

Søgne videregående har aldri vært noe økologisk fyrtårn, men jommen begynner det ikke å skje ting her også. Vi får omvisning i skolens økologiske demonstrasjonshage, med 6-årig vekstskifte og samplanting for å forvirre løkfluer og kålmakk.

Samplanting: Den vesle løkspiren i bakgrunnen skal vokse seg stor sammen med bladpersille.

Demonstrasjonshagen er ikke sertifisert av Debio fordi dyreholdet på skolen ikke er økologisk. Dyregjødsla som brukes i demonstrasjonshagen er dermed ikke økologisk, men den er ihvertfall kortreist.

– Når skal dere begynne å legge om dyreholdet til økologisk? For en grønn nisjeskole må det vel være viktig at ihvertfall noen skifter drives uten kunstgjødsel?

– Jeg har nølt med å legge om fôrproduksjonen fordi skolen har så mye sandjord, og sandjorda er det lite næring i. Men vi vurderer å legge om hele saueholdet, sier Knut Sigurd Haugå som er ansvarlig for landbruksdrifta på skolen.

Naturvernforbundets utsendte nikker begeistret og lover å komme tilbake med flagg, ballonger og kake dersom saueholdet med 30 vinterfora sauer blir økologisk.

Mange sørlendinger har forøvrig hilst på sauene fra Søgne videregående. En del av flokken beiter nemlig på Setesdalstunet til Vest-Agdermuseet i Kristiansand hver sommer, og lar seg villig håndfôre med gras av besøkende unger.

Tidligere hadde Søgne videregående en stor frukthage, men nå er det stor sett bare pæretrærne igjen. Eplehagen røyk i forbinnelse med utvidelse av kirkegården. Men skolen ønsker å utvide produksjonen av kortreist frukt, og har startet litt forsiktig med nyplanting.

Vi får omvisning i gartneri og frukthage, og så overrekker vi gaven fra Naturvernforbundet: Et lite epletre av sorten Beauty, funnet av gartner Morten Bragdø i en hage på Randøya og podet av Randesund Planteskole. Epletreet er et symbol på grønn framtid og samarbeid mellom alle gode krefter som er opptatt av mat og miljø. Det symboliserer også et håp om at de grønne fagene på Søgne Videregående skal bli enda grønnere, og at de skal utdanne mange nye anleggsgartnere og naturforvaltere med kunnskap om matproduksjon og økologi.

Treplanting på Søgne Videregående. Fra venstre: Marte Rostvåg Ulltveit-Moe fra Naturvernforbundet, Kari Brunvatne Kleivset og Tor Arne Eilertsen fra skolens ledelse. Foto. Laila Haakonsen

Reklamer
%d bloggere like this: