Jakten fortsetter

31 mai

Det er ofte en hyggelig sammenheng mellom mat som er i sesong, mat som har minst miljøbelastning, og det som smaker best.

I hele mai har jeg bare spist mat produsert på Agder. Jeg har stort sett brukt buss, tog og sykkel for å besøke matprodusenter og diskutere mat, bærekraft og landbrukspolitikk. Jeg har jobbet for å redusere familiens kjøttforbruk: Av de 30 middagene hittil var 6 vegetarmiddager (asparges med hollandaise-saus, kornsalat, ertekaker, soppsuppe, breneslesuppe og ostesmørbrød), 11 fisk- og skalldyrmiddager (reker, blåskjell, breiflabb, makrell, flyndre, sei, lange og tryte), og 14 kjøttmiddager (høns, lam, kalv, hjort, geit, og flere middager av økologisk storfekjøttdeig).

Jeg fikk litt bange anelser i slutten av april, da den lokale torghandleren ikke en gang hadde lokale reddiker. Jeg startet med å spise ugras som skvallerkål og brennesle, mens utbudet av grønnsaker stadig forbedret seg. Nå i slutten av mai er det 10 lokale grønnsaker tilgjengelige på Sørlandet:

Asparges, reddiker, maineper, ruccola, vanlig salathode, lollo-salat, indian mustard (salatblader med skarp smak), pluss agurk, tomat og paprika fra drivhus. I tillegg har jeg spist endel jordskokker og grønnkål fra private hager. Av frukt har vi bare en type nå om våren (rabarbra), men bærene er ikke langt unna. Om få uker starter jordbærsesongen.

Urtene har vært veldig viktig for meg i hele mai. De flerårige urtene spirer tidlig, og fungerer både som mat (i salaten) og krydder. Jeg har spist 15 forskjellige lokale urter:

Grasløk, luftløk, sitrontimian, peppermynte, eplemynte, løpstikke, isop, sar, spansk kjørvel, kvann, bjørnerot og estragon fra friland, samt basilikum, brønnkarse og fersk koriander fra drivhus.

Jeg har oppdaget at det ofte er en hyggelig sammenheng mellom mat som er i sesong, mat som har minst miljøbelastning, og det som smaker BEST. Det er ikke noe galt med asparges fra Peru, men de smaker altså best i Peru. Ferske asparges rett fra åkeren i Holum er noe av det aller beste jeg har smakt, og de importerte aspargesene i butikken blir bare en bleik sammenligning av hva asparges kan være.

Det er fortsatt mye lokal snadder jeg ikke har utforska. Jeg har ikke spist verken bever eller måke, og jeg har ikke slakta kanin. Jeg har heller aldri prøvd å lage strandkrabbesuppe eller lystre etter de store krabbene. Ikke har jeg dyrka min egen grønnkål heller  (de første grønnkål-frøene ble sådd i går).

Prosjektmåneden er over, men jeg skal fortsette å jakte på et bærekraftig kosthold. Bloggen og Facebook-siden vil bli oppdatert, men ikke så ofte som nå i mai. Jeg er fortsatt interessert i tips om gode råvarer, dyktige produsenter, flere sitron-trær, og folk som jobber med å utvikle et kosthold som smaker godt og funker i lavutslipps-samfunnet.

Vil du være med på veien? Det er ikke så vanskelig. Det handler om blåskjell når det er kaldt i vannet, og asparges til 17. mai. Det handler om ferske jordbær i jordbærsesongen, og gleden ved å spise solmodne bringebær. Det handler om kortreist og giftfri frukt om høsten, og om å ta ansvar for en liten bit av sin egen matproduksjon. Jeg kan love mange gode smaker og mye moro underveis.

Spis Sørlandet dag 31:

Den planlagte turen til Søgne Videregående skole for å plante et tre og diskutere bærekraftig og grønn utdanning måtte utsettes på grunn av streik. Skolen har spennende planer om å bli en grønn nisjeskole – jeg skriver med om dem på bloggen når de er ferdige med å streike.

Og den planlagte middagen for å feire vel gjennomført prosjektmåned er utsatt fordi min bedre halvdel måtte ut på jobbreise. Det er høyst aktuelt med lokale sjøkreps – og han fortjener å være med på dem, siden han har støtta helhjerta opp om lokalmatprosjektet og tatt ekstra mye oppvask i hele mai.

Derfor spiste ungene og jeg opp resten av lammebog fra mandag, med lys gressløk-saus, kokte poteter og grønsaker.

Og jommen har ikke noen funnet en pose Sørlandschips med poteter fra Grimstad… Det gjør ikke vondt å spise lokalt:)

Reklamer
%d bloggere like this: