Å slakte sin egen middag

29 mai

– Først slår du høna i hjel mot denne steinen, så hogger du hodet av den med øksa, sier Geir Hegland. Jeg puster dypt inn, og er klar.

Jeg har reist til småbruket Slettene i Herefoss for å slakte min egen middag. Jeg synes for det første at vi som spiser egg også bør spise høns ( i dag blir hønsekjøttet ofte definert som søppel, eventuelt bindemiddel i sementproduksjonen i Brevik. Eller krokodillefôr, her på Sørlandet).

For det andre synes jeg at vi som spiser kjøtt skal tåle å drepe et dyr. OK, jeg har knekt nakken på en del tryter, men derfra til høns er det et godt stykke (det kjenner jeg i magen). Men nå er beslutningen tatt. Jeg har kjøpt to levende høns, og Geir har lovet å assistere når det trengs.

Jeg løfter høna og knaller til, men hønsehodet treffer steinen skeivt. Geir må hjelpe meg å drepe dyret. Det ser fortsatt ut som ei høne. Så hever jeg øksa.

Og høna flakser av gårde uten hode!! Jeg har hørt om det før men trodde bare det var skryt (omtrent som «hestesprøyta» vi skulle ta på ungdomsskolen). Men høna tumler faktisk hodeløs rundt på plenen. Til slutt blir den liggende stille, og jeg kan løfte den opp etter beina.

I dette øyeblikk kjenner jeg at jeg ikke har behov for å gå på ski over Grønland. Jeg lever – og jeg har drept min egen middag. Sterkt.

For at høna skal bli til mat, må fjær og innvoller fjernes. Jeg dypper høna noen ganger opp og ned i ei gryte med vann som holder 70 grader.

Etter skoldinga går det forbausende lett å plukke av fjærene.

Uten fjær begynner dyret å se ut som en råvare jeg har hatt på kjøkkenet før. Men nå må innvolllene ut.


Høna skal snittes ned mot kloakk-åpningen, og så er det bare å puste dypt inn og grave ut det som er inni.

Og det første jeg finner er et egg! Det egget den skulle ha verpa i morra, hvis ikke hun skulle bli til kjøtt. Og innenfor egget ligger det ei plomme, og bak der ei litt mindre plomme…

Så gjelder det å grave ut magesekk og tarmer og hjerte og…

Knuste eggeplommer lager endel søl, og jeg må stadig ta en pustepause, men stort sett går jobben greit. Når innvollene er ute skal dyret skylles grundig. Siste arbeidsoppgave er å hogge føttene av dyret. Geir demonstrerer:

– og på sirka en time er dyret forvandlet til gryteklart, ferskt kjøtt.

Takk til Are Sørensen (10) for fotografering.

Takk til muttern for lånet av bil (dårlig med busser til Herefoss om kvelden).

Spis Sørlandet dag 28 og 29

Marianne Haugen i Framtiden i våre hender delte en lammebog fra Bragdøya med oss, den ble til heftig søndagsmiddag nr 2 på første pinsedag. Lammet er svært kortreist, for det stammer fra Bragdøya Villsaulag.

I dag har jeg kokt høne i tre timer og plukket kjøtt av skroget. Laget lys saus av smør, mel og hønsekraft, og hadde oppi noen traktekantareller fra i fjor (også de fra Marianne). Serverte hønsefrikase med stekte potetbåter, og salat, reddiker, neper og urter. Ferskeste kjøttet jeg har spist noen gang. Verdens stolteste kokk.

Reklamer

2 kommentar to “Å slakte sin egen middag”

  1. Olav Ulltveit.Moe mai 30, 2012 kl. 5:05 am #

    Gratulerer med velgjort jobb! Det er lenge siden jeg har gjort noe liknende, men du vet, å kunne ta livet av dyr og slakte var tidligere i livet en nødvendig forpliktelse. Å hogge hodet av høns lærte jeg på Landbø, av tante Marte og tante Randi. Jeg tror jeg var 11 år gammel. Tantene svingte hønsene slik at de ble svimle og lå stille, jeg hogg. Tante Randi plukka – ribba – fjøra, så overtok tante Ingeborg, hun slakta og laga hønsefrikase. Det skjedde noen ganger hver sommer.

    PS Øksa du hogger med bør du skifte ut med ei som er mindre og lettere, da styrer du hogget bedre.

  2. Therese mai 30, 2012 kl. 7:16 pm #

    Gjort detta noen ganger ja, like ekkel å dra ut innvoller hver gang =)

Kommentarer er stengt.

%d bloggere like this: