Våronn i skolehagen

22 mai

Hvor mange poteteter får vi av å sette en potet i jorda? 6. klasse på Vardåsen skole i Kristiansand jobber med å finne det ut.

Sammenheng mellom mat, kompost, jord, frø, planter og ny mat kan man lære av en lærebok eller en plansje som henger i klasserommet. Man kan også lære av å prøve i praksis. I dag har jeg besøkt Vardåsen skole i Kristiansand, som satser på miljø og uteundervisning.

– Skolen vår er Grønt-Flagg-sertifisert, og kortreist mat henger naturlig sammen med det andre miljøarbeidet vårt, forteller inspektør Geirulv Stoveland.

Kompostbingen på Vardåsen er selvsagt plassert like i nærheten av skolekjøkkenet. I dag skal 6. klasse ha våronn i skolehagen, og da starter arbeidet med at noen elever får ansvar for å tømme komposten.

Det er tungt arbeid å spa ferdig kompost ut av kompostbingen.

– Hva finner vi i komposten? spør Geirulv. Elevene bøyer seg ned for å undersøke.

Komposten er trillet opp i skolehagen, og undersøkelsene kan starte.

I komposten yrer det av meitemarker – bondens beste venn. Elevene diskuterer hva de hvite bitene er, og konkluderer kjapt med at det må være eggeskall. Ungene på Vardåsen er jommen flinke til å sortere søpla, for her er det ikke mye som er feilsortert. Bare noen få melkekartong-korker må fjernes fra den ferdige komposten.

Skolehagen på Vardåsen er ikke stor. Tre kasser på en gange fire meter, pluss noen mindre kasser til blomster. – Vi har hatt større prosjekter før, forteller Geirulv. – Ett år pløyde jeg halvannet mål jorde med traktor. Vi fikk nesten 700 kilo poteter det året, og ungene var helt begeistra. Men hvis en skolehage skal drives over tid så er det viktig at prosjektene ikke er for store, da er det fare for at lærerne gir opp.

Det er også viktig å velge sine vekster med omhu. – Det nytter ikke med jordbær, de bare «forsvinner», smiler Geirulv. – Men vi har gode erfaringer med å dyrke vekster som kan brukes på skolekjøkkenet.

Plantene drikker med røttene og spiser ved jordoverflaten. Derfor sprer ungene gjødsel oppå jorda i plantekassene. Skolen bruke egen kompost i noen bed. Andre deler av skolehagen får pelletert hønsegjødsel, innkjøpt kukompost, eller kunstgjødsel. Det er viktig å vise fram ulike måter å gjødsle jorda. Så er det tid for såing og planting.

– Hva er dette? spør Geirulv, og holder opp ei potte med småplanter.

– Tomat! Basilikum! Agurk! Forslagene hagler, men ingen gjetter at de små grønne tustene skal bli til salathoder.

Disse småplantene skal vokse til store salathoder.

Ei gruppe får i oppgave å plante ut salaten. Andre elever sår purre, og noen setter sjalottløk. Den største gruppa skal sette poteter. Hm, de greiene som stikker ut, er det røtter eller hva?

Full innsats fra potetgruppa.

Moderne barn bruker ikke høstferien på å slite i potetåkeren. Men en potetåker på fire kvaderatmeter kan også gi god læring om groer, spirer, vanning, hypping og potetopptaking. – Vi håper jo at noen av elevene vil lage sin egen kjøkkenhage seinere i livet. I skolehagen får de sine første erfaringer, sier Geirulv Stoveland.

Naturvernforbundet har laget en nettside med ressurser for den som har lyst til å lage skolehage. Den finner du her.

– Mitt viktigste råd til andre skoler som vil lage en skolehage er å knytte den til ett bestemt trinn. Her på Vardåsen er det 6. klassingene som gjør våronna i skolehagen, og så høster de grønnsakene når de begynner i 7. klasse. Dette har fungert bra i mange år, sier Geirulv. Han forteller at første klasse også får være med i skolehagen og så sommerblomster, men ellers er det de store ungene som gjør jobben.

– Og så må det ikke være for mye ugras så hagen gror ned i sommerferien. Vi dyrker i plantekasser for å slippe unna det flerårige ugraset. Da blir lukejobbinga overkommelig, sier Geirulv Stoveland på Vardåsen skole.

Spis Sørlandet dag 21 og 22

I går prøvde jeg meg på kjøttkaker igjen, fortsatt ikke helt fornøyd, deler derfor ikke noen oppskrift.

I dag tok jeg fram en oppskrift jeg lærte på skolekjøkkenet. Den passer bra nå om våren, når potetene begynner å bli litt triste.

Skolekjøkkenoppskriften er sånn:

Fiskegryte (til en person)

1 skive fiskefilet

2 poteter

1 gulrot

1/4 purre

1 ts salt

1 ss margarin

1 dl vann

Grønnsakene og potetene skrelles og deles i biter. Legges lagvis i en kjele, med fiskefileten på toppen. Tilsett vann, salt og margarin. La det koke i ca 15 minutter.

Jeg har ikke gulrøtter og ikke purre. Derfor brukte jeg en løk fra i fjor og en stor bunt reddiker fra torghandleren i stedet. Jeg brukte smør i stedet for margarin, og tilsatte en spiseskje eddik og litt urtesalt. Det ble riktig god middag, servert med årets første maineper.


Reklamer
%d bloggere like this: