Lokal matproduksjon krever bønder

21 mai

Lokalmat er også politikk. Derfor støtter jeg bondeaksjonistene.

I to omganger har jeg snust Sørlandet rundt etter kortreist mat og gode historier om et mer bærekraftig kosthold. Jeg har besøkt småhager og store gårdsbruk, fiskere og jegere, hobbybønder og profesjonelle gårdbrukere. Jeg har jublet over en bonde i Tveit som er god til å dyrke tomater, og jeg har kritisert de fleste bøndene jeg har møtt for å bruke for mye kunstgjødsel, sprøytemidler og diesel. Det er ikke slik at all norsk matproduksjon automatisk er miljøvennlig – og det har jeg sagt tydelig i fra om.

Småskala trenger heltidsbønder

Mye av det jeg skriver om er småskala og nisjeproduksjon, for eksempel de håndlagde ostene fra Iveland og de gode aspargesene fra Holum. Det er kanskje lett å tro at slik nisjeproduksjon kan fortsette uavhengig av hva som skjer med økonomiske tilskudd og tollsatser for matimport. Men det er viktig å være klar over at småskala-landbruket deler skjebne med storskala-landbruket.

Miriam Hulsbeek som yster ost på Iveland er avhengig av at naboen orker å være profesjonell melkeprodusent (uten fersk kumelk, ingen gode Gylden-oster). Ulf Meistad som produserer asparges i Holum fikk god hjelp av Landbrukskontoret og Fylkesgartneren da han skulle lære å bli asparges-dyrker. Ja til og med det vesle villsau-laget som drives på dugnad av Bragdøya Kystlag i Kristiansand er avhengig av at det finnes noen større og profesjonelle bønder her i landsdelen. Hvordan skulle de ellers få slaktet ca 30 dyr på en profesjonell måte? (Villsauene sendes til slakter Eide i Lillesand, men uten de lokale bøndene vil slakteriet måtte legges ned).

Mat-toll er nødvendig

Økt tollbeskyttelse er et sentralt krav fra bondeorganisasjonene. Det høres ganske dumt ut. Skal ikke norsk mat være konkurransedyktig? Nei, den skal ikke det. Ikke i rent økonomiske termer. Hvis man bare ser på prisen per kilo mel eller liter melk, så er det umulig å drive matproduksjon i Norge uten tollvern. For det første er kostnadene mye høyere i Norge enn i Tyskland. Bøndenes timelønninger er ikke så veldig høye, men en bonde må betale rørlegger, elektriker, strømregning, reservedeler, traktor osv med norske priser. For det andre er klimaet kaldere i Norge enn i de fleste landene det er aktuelt å importere mat fra. Det betyr kortere vekst-sesong og lavere avlinger. Jeg gjentar: Det er UMULIG å drive matproduksjon i Norge uten tollvern. Derfor støtter jeg kravet om bedre tollbeskyttelse.

Flere folk, mindre mat?

Det blir flere mennesker i verden og flere mennesker i Norge. Samtidig føres en landbrukspolitikk som gjør at det dyrka arealet går ned. Jeg tror ikke det er bra for verden at Norge med sin enorme kjøpekraft skal kjøpe enda mer mat på verdensmarkedet (hvem er det da som ikke har råd til å konkurrere med oss om mel og poteter?).

Mat er ikke spiker

Jeg tror heller ikke det er bra for miljøet at Norge skal fjerne seg enda mer fra grunnleggende biologisk forståelse av matproduksjon. Det tar tid å produsere mat. Matproduksjon er – i motsetning til de fleste andre jobber i dagens samfunn – avhengig av været. (det er derfor bønder er så opptatt av værmeldinga, som ofte virker totalt irrelevant for oss som jobber på kontor). Matproduksjon trenger plass, og et jorde kan ikke bare flyttes fordi noen vil bygge en ny motorvei der. Ved å legge ned norsk landbruk vil det bli enda mindre forståelse for slike sammenhenger.

Omlegging eller nedlegging

Jeg har mange ganger vært rasende på det konvensjonelle, norske landbruket. Omtrent fem prosent av norsk landbruk drives økologisk – det vil si at over 90 prosent av norske bønder er helt fornøyd med å bruke både kunstgjødsel og giftige sprøytemidler. Og dette blir de betalt for av mine skattepenger. Men den kloke rektoren på den hel-økologiske Sogn Jord- og hagebruksskule, Bjørg Fritsvold, lærte meg for en tid tilbake å se litt mer nyansert på saken. «Den vanlige bonden på Vestlandet legger ikke om til økologisk produksjon. Han legger ned«, forklarte Bjørg meg. «Grunnlaget for et framtidig bærekraftig landbruk er hos dagens matprodusenter. Det er ikke hos kontorrotter i byene. Derfor skal vi være glade for hver eneste sjel som bruker tid på å dyrke mat og holde jord i hevd».

Takk din matprodusent

Og derfor støtter jeg årets bondeaksjonister. Hvis du er tilbøyelig til å være enig – så si fra til en bonde nær deg. Bøndene får utrolig mye kjeft sammenligna med andre yrkesgrupper som også mottar subsidier (journalister, for eksempel). Og tanken på et land uten bønder og uten matproduksjon er en meget skremmende tanke.

Reklamer

3 kommentar to “Lokal matproduksjon krever bønder”

  1. Olav Ulltveit.Moe mai 21, 2012 kl. 11:51 am #

    Bravo, Marte, og TAKK. Håper riktig mange av dine meningsfeller viser sin støtte, også politisk.

  2. Magne D. Antonsen (VG) mai 21, 2012 kl. 2:44 pm #

    Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

Kommentarer er stengt.

%d bloggere like this: