Umami fra i fjor

14 mai

Kjøttforbruket i den rike delen av verden må ned. Ære være alle som klarer å være vegetarianere. Men resten av oss får heller jobbe med å kutte i kjøttforbruket slik at vi nærmer oss et bærekraftig nivå.

For å redusere kjøttforbruket pleier jeg å bruke ganske mye sopp og ganske mye linser eller bønner i hverdagsmaten. Disse proteinrike råvarene fungerer bra til å fylle ut måltider, og man blir god og mett selv om det bare er 1 kjøttkake til hver.

Men nå som jeg bare spiser mat fra Agder kan jeg verken kjøpe økologiske linser eller importert sjampinjong. Derfor var dagens utfordring å lage en kortreist middag uten kjøtt eller fisk.

Heldigvis besøkte jeg Manuela Køvner i helga. Hun og mannen Kristian er økologiske småbrukere i Mandal, og jeg besøkte dem i høst når de arrangerte «åpen økologisk gård«. Lørdag hadde vi en god prat om kosthold om våren, og Manuela spanderte hvitløks-blader og rabarbra fra den fantastiske kjøkkenhagen hennes.

Men i mai er kostholdet deres (og mitt) fortsatt basert på endel råvarer fra i fjor. Manuela delte de siste rødbetene og kålrabiene med meg. Og så fikk jeg en fantastisk gave: Ett glass med tørka økologiske erter. Vegetabilsk protein – hurra!

Disse ertene ble utgangspunktet for dagens middag. Jeg bløtla dem i ett døgn, og kokte dem i tre kvarter. Dermed forvandlet de tørre og runkede ertene seg til store, grønne og søte råvarer. Jeg moste dem og tilsatte urtesalt + to rå egg. Deretter stekte jeg ertekaker i steikepanna. De ble servert med stekte potetbåter, tomat/agurk/reddik, rømme og pesto (av skvallerkål).

Noe av årsaken til at det kan være vanskelig å bli vegetarianer er at vi mennesker er så glade i umami – den femte smaken. Smaksløkene våre kan registrere søtt, salt, surt, bittert og umami, som best kan beskrives som «proteinsmak» eller «kjøttsmak». Ost og egg inneholder også umami, men dagens umami-dose kom fra et glass tørka kantareller fra i fjor. Etter bløtlegging kokte jeg dem i en halvtime i en bladning av melk og vann. Så kjørte jeg dem i blenderen, og lot det småkoke en stund med salt og finhakket chilli. Suppa ble god den, men jeg tok ikke bilde av den, for den så omtrent akkurat ut som brun saus:(

Sitron-føljetong:

Kan det vokse sitroner på Sørlandet? Ja, det kan det. Jeg har funnet sitrontre nummer tre! Det står i drivhuset til Trygve Lahn på Snik i Lindesnes kommune.

Et drivhus kan være firkanta og stå midt på plenen. Det kan også være sjølvbygd og stå inntil en sørvendt fjellvegg.

Trygves sitrontre holder på å blomstre, og fyller drivhuset med en deilig parfyrmert duft.

Trygve Lahn dyrker egne nekatriner, fiken, morbær og kiwi. Men det er druene som er hans store interesse. Drueplanten er hardfør og kan tåle ned mot 20 minusgrader, men fruktene trenger som regel ekstra varme for å bli skikkelig modne i vårt klima. Derfor har Trygve mange drueplanter som vokser i jorda ute, men som er ledet inn i drivhuset slik at drueklasene får varme nok.

Trygve driver med foredling av nye druesorter, og sår 100 frø av hver kryssning. Han forsøker å få fram nye sorter som er kjernefrie, hardføre og gode. Det er ikke druesesong, men jeg får vann i munnen når han beskriver sine to sorter «Vanuska» og «Cortisondo».

Trygve Lahn med ny, hardfør druekryssning. Hva skal den hete mon tro?

– Det er ikke noe problem å dyrke sitroner eller fersken i Norge, sier Trygve.

– Alt man trenger er et stort vindu så planten får nok lys om vinteren. Og så må man huske på at plantene trenger vann og næring.

Og jeg tenker at vel er det mye godt å spise fra Sørlandet. Men tenk så mye godt vi kunne produsert på Sørlandet hvis flere gikk inn for å prøve.

Reklamer

2 kommentar to “Umami fra i fjor”

  1. Julie mai 14, 2012 kl. 5:41 pm #

    Hei Marthe. Jeg fant ramsløk i går. Hvis du ikke vet hvor Norges hvitløk vokser så kan du ta deg en sykkeltur innover dalsveien på justvik. Når du kommer helt innover til hestene vil du kjenne en lukt av løk.
    Hilsen Julie

Kommentarer er stengt.

%d bloggere like this: