Den grønne tida

11 May

Det er veldig grønt på kjøkkenet mitt for tida. Kålen jeg bruker er grønnkål, og løken jeg bruker er grassløk. Salaten er ikke kommet ennå, men jeg bruker brennesle i suppe og skvallerkål som spinat. Og så er det kommet opp ganske mye urter i forskjellige nyanser av grønt, fra bjørnerotas lysegrønne vifter til peppermyntens grønn-lilla små rosetter.

Grønn mat: Gressløk, grønnkål-blader

Det er egentlig ikke så rart at mye av maten nå om våren er grønne blader. Hva er det første som spirer fram etter vinteren? Jo, bladene. Etter at planten har vokst en stund kan den danne knopper som blir til blomster. Og etter at blomstene er bestøvet kan det danne seg kart, som deretter må modne til frukter. Det funker aldri i motsatt rekkefølge:)

Mye av maten vi spiser er modne frukter, for eksempel agurk, tomat, squash og gresskar. Blomkål og brokkoli er blomsterstandene til to forskjellige kålplanter. Ikke rart det vil ta tid før vi kan spise lokal brokkoli. Sukkererter er de umodne fruktene til erteplanten. Selv om sukkererter vokser fort, må de først få produsert noen blader og blomster før vi kan få ertepeiser.

Denne måten å tenke på gjør det også helt opplagt hvorfor vi ikke har lokal frukt i mai. Epler, pærer og plommer er frukter: kuliminering av plantens reproduktive system, starten på en ny gerenasjon. Derfor er den eneste frukt-aktige saken nå om våren rabarbra, som botanisk sett ikke er en frukt men stilken til de store grønne rabarbrabladene.

Den amerikanske forfatteren Barbara Kingsolver og famlien hennes levde et helt år på bare lokal mat (respekt!). Resultatet ble ei perle av ei bok: «Animal, Vegetable, Miracle – a year of food life» (utgitt i 2007). For å forklare enkle biologiske sammenhenger slik at selv amerikanske forbrukere kan forstå det, utviklet hun «The vegetannual»: En tenkt plante som illustrerer grønnsakenes livssyklus. Ordet vegetannual er en sammensetning av vegetable (grønnsak) og annual (årlig). Sjekk animasjonen av denne plantens livssyklus her: http://vegetannual.org

Tegningen gjelder ettårige planter. Men i hovedsak er syklusen den samme for de flerårige plantene som gressløk, grønnkål og epletrær. Etter vintern må de først sette blader, før de kan danne blomster og siden frukter med frø.

Spis Sørlandet dag 8, 9 og 10

Onsdag laget jeg kortreist lunsj til en journalist: Omelett med eggene fra Michaels hage og skvallerkål fra hagen min. Til middag spiste vi hjorte-gryte med årets første reddiker. Jeg lagde saus med kraft og fløte, og rørte inn store mengder forvella brennesle. Det funka som heia.

Torsdag dro jeg til Oslo for å delta i Bioteknologinemndas ekspertpanel om sprøytemiddeltolerante genmodifiserte planter. Sånn omtrent så langt bort fra kortreist mat man kan komme: Mye av diskusjonen dreide seg om Roundup-resistent soya fra Brasil og Argentina (som Norge ikke importerer, heldigvis). Jeg hadde med ei solid matpakke, og var ikke misunnelig på dem som spiste standard kjedelig hotellmat.

I dag har det ikke vært tid til nevneverdig matlaging, men ostesmørbrød med lokal ost og gressløk er grei nok middag.

Advertisements

5 kommentar to “Den grønne tida”

  1. Beate mai 11, 2012 kl. 9:00 pm #

    Jeg savner flere bilder av det du snakker om. Som skvallerkål, hvordan ser det ut? Vokser det over alt? Kan alt spises?

    • Spis Sørlandet mai 12, 2012 kl. 8:13 pm #

      Bilde av skvallerkål skal bli. Ja den vokser over alt. Alt er spiselig, men jeg foretrekker de nyutsprungne bladene (de er intenst lysegrønne. Når de blir mørkegrønne er de grovere, men fortsatt spiselige).

  2. Olav Ulltveit.Moe mai 12, 2012 kl. 6:10 am #

    Men Marte, brennesle: hvorfor forveller du den? Hakker du den godt etter å ha vasket den, kan den saktens brukes rett i salaten. Og i min brenneslesuppe er det ikke snakk om å forvelle, tvert imot. Når suppa ellers er kokt, smakskontrollert og klar har jeg i grovhakket nesle. Mye nesle (litt for mye mener Torbjørg). Så kan du eventuelt gi la den ferdige suppa få et lite oppkok, men egentlig er det ikke nødvendig. Prossessen med å hakke neslen gjør at neslecellene med maursyre blir utløst, neslen brenner ikke lenger. Bare prøv!

    • Spis Sørlandet mai 12, 2012 kl. 8:12 pm #

      Jeg liker å forvelle neslene, for da er de ikke skumle lenger. Åssen klarer du å grovhakke rå nesler uten å brenne deg?

      • Olav Ulltveit.Moe mai 13, 2012 kl. 8:32 pm #

        Bruker ei hanske, eller stikker handa i en plastpåse. Forøvrig vil jeg vel mene at ved å forvelle brenneslen taper den både i smak og vitamininnhold.
        Ta mot til deg Marte! finn en plastpåse – en stor brødpose er ypperlig – bruk den både når du plukker og når du hakker neslen. Bruk så neslen i suppe, stuing eller salat. Du vil nok merke stor og fordelaktig forbedring.

Kommentarer er stengt.

%d bloggers like this: