Blåskjellsnadder

4 mai

Blåskjell er genial mat. For det første er det godt, for det andre er det sunt, og for det tredje lever de små skjellene av å filtrere havet for alger. Blåskjell-dyrking foregår prinsipielt sett ved å henge et tau i sjøen, og hale opp fine skjell to år seinere. Ingen fôring, gjødsling, sprøyting eller vanning. Veldig ressursvennlig matproduksjon.

Jeg etterlyste blåskjelloppdrettere fra Sørlandet på bloggen min i høst, og fikk flere tips. Et av dem var Per Christian Hoelfeldt Lund og blåskjellanlegget hans i Kaldvell-fjorden, på grensa mellom Lillesand og Grimstad. Her har han 30 000 meter tau og en hjemmelaget høstemaskin, og i år skal han høste 90 tonn skjell.

Profesjonell produksjon handler selvsagt om mye mer enn å henge et tau i sjøen. Det skal tas prøver av skjellene og av vannkvaliteten, dyra må beskyttes mot beitende sjøstjerner og glupske ærfugl, og høstinga må gjøres på en rasjonell måte. Mange blåskjelldyrkere har gitt opp de siste årene på grunn av store ærfuglflokker. Og i motsetning til i landbruket er det ingen rovdyrerstatning å få.

– Når skjellene er små kan 30 ærfugl rasere et helt skjellanlegg, sukker Per Christian.  – Det er fint med naturvern, men vi må også forvalte naturen. Jeg mener det er for mange ærfugl, men det er også for få havørn. Havørna er blåskjelldyrkernes venn, fordi den jager vekk ærfugl.

Heldigvis er slippes det mindre gift ut i naturen nå. Per Christian som lever av å høste havet kan observere hvordan albueskjellene er i ferd med å komme tilbake, og det er et bra tegn. Havørna kommer også på besøk i Kaldvell-fjorden av og til nå.

Per Christian haler opp noen meter tau og forklarer hvem som er hvem. Blåskjell kjenner jeg jo, men i en blåskjellkoloni kan det være omtrent 30 arter. Per Christian er mest glad i kråkebollene, for de spiser brunalger som ellers klistrer seg på skjella.

I båden på vei tilbake til Lillesand Brygge viser han meg hvor de ville skjellene bor. Blåskjelloppdrettere er helt avhengige av de ville skjellkoloniene, fordi det er yngel fra disse koloniene som fester seg på tauene og vokser opp til oppdretts-skjell. Oj, var ikke det en østers?

– Det er mye østers i fjorden, sier Per Christian. – Det er også en del av Stillehavsøstersen, og den burde vi bare spise opp! Visste du at den er på sitt beste om sommern? Både østers og blåskjell er best nå om våren, før gytinga tar til.

– Hvorfor kan vi ikke kjøpe lokale skjell på Sørlandet?

– Det kan godt være mine skjell på Fiskebrygga. Jeg leverer skjell til et pakkeri i Trøndelag og et i Gøteborg, sier Per Christian.

– Men hvorfor leverer du ikke skjell lokalt?

– For det første, så er det bare to blåskjelloppdrettere på Sørlandet, og det svarer seg ikke at vi bygger vårt eget pakkeri. Og de skjellene som reiser lengst, blir transportert i en retur-trailer som ellers ville kjørt tom tilbake til Trøndelag, sier Per Christian. – Småsalg av skjell er jeg veldig skeptisk til, for det tar veldig mye tid for meg og dessuten genererer det veldig mye ekstra bilkjøring.

Og det har han jo rett i. Jeg spør forsiktig om han er kritisk til at folk plukker ville skjell.

– Åh, nei! Jeg synes det er veldig bra at folk er opptatt av skjell og bryr seg om livet i havet!

Spis Sørlandet dag 4:

Blåskjell! Jeg trodde egentlig at jeg bare likte blåskjell i hvitvin, men det er jo utelukket nå. Derfor lagde jeg to blåskjellgryter. I den ene gryta helte jeg 1,5 dl eplesaft, og en raus neve hakka skvallerkål. I den andre gryta ble skjellene kokt bare med det vannet de avga når de åpnet seg, pluss en halv finhakket løk og en hel chili. Full guffe i 4 minutter, så var alle skjellene åpnet.

Sikkerhetsregelen når det gjelder blåskjell er at alle som ikke har lukket seg når du kommer hjem, skal kastes. Og alle som ikke åpner seg når du har kokt dem skal også kastes, for sikkerhets skyld. I dag er første gang jeg ikke måtte kaste et eneste skjell.

Ungene likte best skjellene med eplesaft, mens vi voksne konkluderte med at skjellene som var kokt med løk og chili i egen kraft var best. Jeg serverte dem med tynne skiver ristet grovbrød, og det gode økologiske smøret jeg kjøpte i går. Svupp – så var det borte, og ungene bar om MER.

Den ene stillehavsøstersen vi klarte å fiske opp (neste gang tar jeg med hov!) fikk min bedre halvdel lov å slurpe i seg. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Det gjør ikke vondt å spise lokalt:)

Blåskjelltur anbefales i disse dager – husk å sjekke blåskjellvarselet.

Reklamer

Én kommentar to “Blåskjellsnadder”

  1. Beate mai 4, 2012 kl. 8:46 pm #

    Her i hagen har løpstikka kommet opp på spisenivå nå. Jeg tenkte jeg skulle ta med meg litt fra den når vi flytter.

Kommentarer er stengt.

%d bloggere like this: